Friske jenter hormonbehandles for å ikke bli høye

I Skien blir unge, friske jenter hormonbehandlet for å redusere slutthøyden. Det kan påvirke fruktbarhet og risiko for brystkreft.

AV Caroline Ørvik
Publisert
Oppdatert:


Hei! Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre. Kjøp digital tilgang her

VEKSTHEMMENDE BEHANDLING

  • Hadde sin storhetstid i Norge på 1980- og 1990-tallet.
  • Ved røntgen av håndskjelettet kan man anslå endelig slutthøyde med en margin på pluss/minus fire centimeter.
  • Veksthemmende behandling utføres ved å tilføre unge jenter østrogen, som i store mengder vil kunne stoppe vekst.
  • Det finnes ikke oversikt over hvor mange jenter som har blitt behandlet i Norge. De siste to og et halvt årene har 19 jenter blitt vurdert for behandlingen i Skien, der en av dem startet på behandlingen. Tre jenter avsluttet behandlingen i Skien i 2013.
  • Norsk barnelegeforening skriver at det på lang sikt foreligger mulig effekt på fertilitet (fruktbarhet) og risiko for brystkreft.
  • Studier indikerer at nedsatt fruktbarhet er en av de mulige bivirkningene. På kort sikt er det også funnet andre bivirkninger.
  • Kilde: Norsk barnelegeforening, The Lancet og SykehusetTelemark

Overlege: – Lite ønskelig å behandle friske

Overlege Kristin Hodnekvam ved Sykehuset Telemark mener det er lite ønskelig å behandle friske, unge mennesker med medisiner.

Kristin Hodnekvam, overlege på barne- og ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark, har ikke oversikt over hvor mange som har fått veksthemmende behandling i Skien, men antallet har vært jevnt synkende.

– Det første vi gjør når vi får en henvisning, er å gjøre et anslag på barnets slutthøyde. Vi vurderer også om høyden kan være en del av et annet sykdomsbilde, sier Hodnekvam.

Det absolutt vanligste er at høyden ligger genetisk i familien og at barna er helt friske.

– Vi kommer fram til et område slutthøyden til barna sannsynligvis vil ligge innenfor. De som kommer til oss har dog ulike meninger om hva som er en akseptabel slutthøyde.

Etisk diskusjon

Per dags dato må jentene være anslått til å bli 186 centimeter eller høyere for å bli vurdert for veksthemmende behandling. Tidligere har kravet vært lavere.

– Dette har vært, og er, en stor etisk diskusjon i det medisinske miljøet ved sykehus i Norge. Skal vi behandle unge jenter med medisiner for noe som ikke er en sykdom og hvilken høydegrense skal vi eventuelt bruke, spør Hodnekvam.

Studier om mulige bivirkninger har, ifølge Hodnekvam, ikke kunnet slå fast at det er en økt kreftrisiko, men har heller ikke med sikkerhet avkreftet det.

Ikke målt slutthøyde

Jentene som de siste årene har fått behandling i Skien har vært anslått til å bli vesentlig høyere enn 186 centimeter. De har vært til kontroll én gang etter behandling.

– Det er målt høyde ved siste kontroll, men ikke senere. Noen kan vokse litt etter endt behandling også. Blant dem som har fått behandlingen har effekten vært ulik, sier Hodnekvam.

Dermed vet man ikke sikkert hvilken effekt behandlingen har hatt. I Mari Bøckmanns tilfelle kan det se ut til at behandlingen ikke hadde noen effekt.

– Det er trist at hun har vært gjennom behandling uten å få effekt. I en nyere amerikansk studie har en sett at det i gjennomsnitt ikke er mange centimeter jentene opplevde å få redusert slutthøyden.

Alvorlige bivirkninger har så vidt Hodnekvam kjenner til ikke blitt rapportert i Skien.

– Fra et medisinsk ståsted er det lite ønskelig å behandle friske mennesker medikamentelt. Jeg synes ikke at en bør behandle medikamentelt, med noen veldig sjeldne unntak.

Forsiden NÅ