APRILSPØK:Leserbrev
Veiplanlegging:

Les Bypartiets leserinnlegg: «Inkompetente lokalpolitikere, særinteressenter og bygdetullinger»

Når aprilsnarrer blir gjeldende politikk.

AV Leserinnlegg
Publisert
Oppdatert:

Venstre svarer Bypartiet: «Et populistparti som Bypartiet kan jo si hva som helst, uten å måtte stå ansvarlig for det»

Den 1. april 1993 valgte Varden å la en aprilsnarr pryde avisens forside: det skulle etableres bomstasjon på Elstrømbroen. Som en del av aprilsnarren uttalte Rolf Erling Andersen: «Det er utrolig hva folk finner seg i å betale  -  bare man blir vant til det».  Samme dag hadde TA en aprilsnarr om at det skulle etableres bomstasjon på Falkumbroen.

I dag er det bomstasjon på begge ovennevnte broer, og dermed har Skiens største bydel, Gulset, blitt utestengt fra omverdenen. Det som i 1993 ble sett på som så idiotisk at alle måtte skjønne det var en aprilsnarr, har altså nå blitt gjeldende politikk.

Bompengeinnkrevingen i Grenland i 1993 finansierte veiprosjekter som Gulsets befolkning faktisk kunne ha en viss glede av, bl.a. Menstadbroen og Kulltangenbroen. Det samme kan ikke sies om prosjektene i Bypakke Grenland fase 1. Veipolitisk må Gulset være Europas mest forsmedelig behandlede bydel.

Lokal enighet

Så hvordan kunne dette skje? I andre vestlige land er planleggingen og utbyggingen av stamveinettet overlatt til fagspesialister, hvis overordnede mål er maksimering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne rikspolitikere som innser sin egen faglige begrensning, og som derfor overlater helt og fullt til spesialistene i det statlige veiselskapet å finne ut hvor veier bør bygges, langs hvilke traséer og i hvilken rekkefølge. Politikernes rolle er begrenset til å definere den økonomiske rammen i de årlige statsbudsjettene.

I Norge, derimot, er veiplanleggingen styrt nedenfra og derfor langt på vei overlatt til inkompetente lokalpolitikere, særinteressenter og bygdetullinger, der det viktigste er å oppnå «lokal enighet», som synes å være en betingelse for å utløse statlige veimidler som supplement til bompengefinansiering. Det finnes knapt noen grense for hvor absurde veiprosjekter som kan realiseres uten at journalister setter spørsmålstegn ved lønnsomheten, bare man oppnår «lokal enighet».

Kritiske spørsmål fra journalister er nemlig uforenlig med kravet om «lokal enighet». Opp gjennom årene har mange politikere, deriblant Bypakke Grenlands hovedarkitekt Terje Riis-Johansen, vært tydelige på at dersom vi skal få statlige veikroner til vår region, må vi unngå for mye «støy». På den måten har politikerne effektivt utmanøvrert den fjerde statsmakt  -  mediene  -  i sin rolle som folkets vaktbikkje overfor inkompetente lokalpolitikere.

Godt valg

Bypakke Grenland hadde aldri latt seg gjennomføre i noe annet demokratisk land. Både innholdet, de samfunnsøkonomiske beregningene og finansieringsmekanismen hadde blitt plukket fullstendig fra hverandre og slaktet av kritiske, granskende journalister med økonomisk kompetanse, men i Norge får altså slike journalister munnkurv for derigjennom å bidra til «lokal enighet», slik at vi kan få sugd ut noen statlige veikroner som ellers ville havne andre steder i landet. Dette blir rett og slett for dumt.

Resultatet er at Gulsets befolkning på ubestemt tid må leve med aprilsnarrene som ble virkelighet, dvs. å betale bompenger så fort de beveger seg utenfor sin egen bydel, uten at de får vei for pengene. Det burde ikke overraske noen at Bypartiet fikk hele 23,2% av bydelens stemmer ved kommunevalget i 2015, og jeg vil allerede nå ønske Gulsets befolkning godt valg i september.

Rune Killie

Bypartiet

Trykk for å se kommentarer