Leserinnlegg

Fremtidens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens medisin

«Hva er det første du gjør når du skal starte opp et prosjekt?» Stillheten i salen varte litt for lenge. Noen slang ut et par forslag før vi fikk fasiten.

AV Leserinnlegg
Publisert
Oppdatert:

«Du setter en sluttdato.»

Dette utsagnet er hentet fra en konferanse om skolen som nærmiljøarena, hvor Said Mekahal fortalte om sitt arbeid med å opprette Allaktivitetshus i Malmø kommune. Det illustrerer godt utfordringene med å jobbe med forebygging innen folkehelse i dag.

I politikken brukes det store ord om å satse på forebygging for å bedre folkehelsa. Hvorfor er det da slik at dette ikke gjenspeiles i praksis? Midlertidige stillinger og prosjekttilskudd for et halvår av gangen bidrar både til en usikker jobbhverdag for organisasjoner og bedrifter – men også til et onde for samfunnet vårt ved at vi stadig må reparere i stedet for å forebygge. Og det er dyrt. Til tross for at mangfoldige studier viser at å forebygge gjennom å tilby aktiviteter som fører til økt sosial deltagelse, økt fysisk aktivitet og økt kunnskap om kosthold gir gunstig effekt på sikt både for folkehelsa og samfunnsøkonomien – så kuttes det stadig i tilskudd til slike aktiviteter. Det er frustrerende å føle på at man jobber fra hånd til munn når det kommer til økonomi. Mange i prosjektstillinger sitter og planlegger flotte tiltak blant annet for barn og unge fra vanskeligstilte familier. For så å få søknaden sin avvist hvor tiltakene må avlyses og den ansatte står uten jobb.

Nylig gikk regjeringen imot stortingets ønske om å innføre 60 minutter aktivitet i grunnskolen hver dag. En moderat økning i aktivitetsnivået hos grupper som i dag er inaktive er vist å kunne gi en gevinst på 80 milliarder kroner per år (Strøm, Rasmussen, Hernæs & Toftdahl, 2016). Lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle har gått ut og sagt at mer fysisk aktivitet i skolen kan være det viktigste folkehelsetiltaket siden røykeloven. Hvorfor tør ikke politikerne å sette av penger til forebygging når man vet at det virker? Trolig fordi belønningen er for langt frem. De ønsker resultater umiddelbart. Helst innen sin sittende valgperiode.

Terje Andreas Eikemo fra NTNU presenterte for et par uker siden et innlegg om sosiale helseforskjeller på minikonferansen «Hvordan løser vi morgendagens utfordringer?» på OsloMet. Han mener at den mest virkningsfulle og muligens også den modigste formen for politikk for å redusere sosiale helseforskjeller, er tiltak som går dypt inn i årsakskjeden, men som det tar lang til å måle konsekvensene av.

Fremtidens utfordringer kan ikke løses med gårsdagens medisin. Vi blir flere eldre– og færre i arbeid til å ta vare på dem. Behovet for å forebygge sykdom kommer til å fremtvinge seg i årene som kommer. Kommunene har verken økonomi eller personell til å henge med på utviklingen. Frivilligheten vil spille en stor og viktig rolle inn i forebyggingen og kan skape store resultater ut ifra relativt lite ressurser. For å møte denne samfunnsutviklingen må noen tørre å gå foran. Å ta nyskapende beslutninger. Å øremerke penger til forebygging. Å satse på frivillighet. Å skape tilskuddsordninger med lengre varighet. Å opprette nye stillinger for å jobbe tverrsektorielt med folkehelse. Å sikre økonomisk forutsigbarhet for alle som jobber med å bidra til en bedre folkehelse.

Jenny Flobak
Fagansvarlig for folkehelse og Barnas Turlag, DNT Telemark

Forsiden NÅ