Tegning av Ole Johnny HansenMagasin

Velgerne må få mer makt

Det var noen temmelig voldsomme utslag ved årets valg, må man kunne si.

AV
Publisert
Oppdatert:

Det klart mest framtredende er selvsagt den voldsomme tilbakegangen til Arbeiderpartiet, som fikk en voldsom kilevink av velgerne, med en tilbakegang (i kommunevalget) på hele 8,2 prosentpoeng på landsbasis. Høyre (-3,1), Venstre (-1,6), KrF (-1,4) og Frp (-1,2) gikk også på noen solide smeller, mens Sp (+5,9), MDG (2,6), SV (+2,0) og Rødt (+1,8) gikk fram. Selvsagt med lokale variasjoner og utslag – også i Telemark.

Kan hende forklaringen kan gjøres komplisert, men jeg tror ikke det er nødvendig. Jeg er slett ikke så sikker på at valgresultatene har så mye med regjeringsslitasje eller at partiene «ikke klarte å kommunisere budskapet godt nok». Jeg tipper den enkle forklaringen er dette: Partiene som gikk fram hadde enkle og tydelige budskap. Partiene som gikk tilbake hadde ikke det. Det var protester mot bompenger (for eksempel i Bergen), engasjement for klima og miljø (MDG), sentralisering (Sp) og nokså rendyrkede «venstresidesaker» (Rødt og SV).

Få går i fakkeltog for helheten, blir det gjerne sagt. Færre stemte for «reformpartiene», med Ap i spissen. Det var et klart svar fra velgerne. Det var et signal om at velgerne ville si fra. Det viser også valgdeltakelsen, som spratt opp fra 60 til 64,7 prosent. Et kjempebyks, blir det sagt fra dem som har peiling på slikt. Hele valget var en gedigen protest. Og jeg tror at velgerne bør få enda mer å si i framtiden. Det tror jeg ikke alle partier er like innstilt på. Men det bør de være.

La oss ta stryking av kandidater som eksempel. Fra og med valget i 2003 kunne velgerne stryke kandidatene. Jeg mente noe om dette i spaltene tidligere i uken, og jeg hadde knapt satt punktum før den første tilbakemeldingen lå klar i innboksen. Den nokså sentralt plasserte Ap-politikeren var helt uenig med meg og viste til at folk stemmer på partier, og at partiene som må bestemme listene, som er et resultat av «lange og demokratiske prosesser». Dessuten, var innvendingen, at «kryss (og tidligere stryk) gjør at resultatet er mindre representativt enn listene». Å kunne stryke kandidater fører dessuten til «færre kvinner og færre ungdommer». Innvendingene er nokså klassiske. Og feil.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) publiserte en større undersøkelse om nettopp dette i 2009. Denne viste at et flertall av listekandidatene selv, i likhet med velgerne, ønsket å beholde muligheten til å stryke. De som er mot, er gjerne «erfarne» kandidater og Ap-kandidater. Unge og kvinnelige listekandidater har ikke noe imot å kunne bli strøket. ISF-forskerne fant også at «strykninger gjør det lettere for et mindretall av velgere som retter på en systematisk måte å oppnå et resultat av personutvelgelsen som kan stride mot ønskene til et flertall av velgerne og partiene». Det aller mest interessant er kanskje dette: «Strykninger har en effekt på sammensetningen av kommunestyrene. 12 prosent av representantene som ble valgt i 1999 ville ikke ha blitt valgt uten strykninger. Men, kjønnssammensetningen og alderssammensetningen av kommunestyrene påvirkes ikke av strykeadgangen.»

Det er riktig at kvinner og unge (og innvandrere) får noe flere strykninger, men «kvinner kan bli byttet ut med andre kvinner, unge kandidater med andre unge kandidater og så videre» og at «strykninger har en substansiell betydning på personsammensetningen av norske kommunestyrer, men at kjønns- og alderssammensetningen i liten grad påvirkes».

Men, vil muligheten for å stryke kandidater øke valgdeltakelsen? ISF-forskerne mener at «hvis den gjeninnføres kan det tenkes at det bidrar til en generelt positiv holding til det påfølgende valget som, gitt alt annet likt, kan ha en positiv effekt på valgdeltakelsen», men at «det knytter seg stor usikkerhet til en slik mulighet, og det er ingen grunn til å forvente langvarige effekter». Slett ikke sikkert, med andre ord, men det er neppe egnet til å svekke valgdeltakelsen.

Etter årets valg er kun 18 av 55 representanter (33 prosent) i Skien bystyre kvinner. Hvilket er katastrofalt dårlig, selvsagt. Åse Gro Bakke (SV) ga denne forklaringen til TA: – Jeg tror rett og slett menn ikke syns kvinner er gode nok. De krysser menn fordi de mener de er best. En kvinnelig politiker skal være ganske god for å nå opp. De kan snakke om likestilling så mye de vil, men når alt kommer til hælinga velger de menn, sa hun. Hvordan forklarer hun at det er kvinner i flertall (25–24) i det nye bystyret i Porsgrunn? Er mennene annerledes i Porsgrunn? Eller hva med Tokke, der ti av 21 er kvinner? Snakker de mer om likestilling på Dalen? Eller elleve av 17 i Nissedal? Drangedal har ti av 21.

Saken fortsetter under annonsen.

Jeg tipper det har mer med partiene, politikken og kandidatene å gjøre enn velgerne. Også fordi jeg tror du får problemer hvis du legger skylda på dem. For det er velgerne som må bestemme. Dette er, tross alt, selve poenget med demokratiet. Uten at jeg tror at alle politikere er helt enig i at velgerne bør få mer å si.

Så kan vi diskutere om de får bestemme mer eller mindre. Før valget i 2007 ble antall medlemmer i bystyret i Skien utvidet fra 49 til 55. Pussig nok er det slik at dersom man har 55 eller flere medlemmer i et kommunestyre, kan partiene kumulere inntil ti kandidater. Dette gjør at disse kandidatene får et såkalt stemmetillegg som utgjør en kvart personstemme for hver stemme partiet får. Ett parti kumulerte ti kandidater. Partiet er Ap. Dette betyr i praksis at Ap ga de ti første på listen en sikker plass i bystyet. Den mest populære, ikke-kumulerte kandidaten på Ap-listen, Anders Skorve, fikk totalt 343 personstemmer og slengere, og ble dermed nummer elleve på Ap-listen. Han manglet 1744 personstemmer eller så for å komme forbi en av partiets utvalgte. Dersom partiet ikke hadde gitt sine ti første kandidater 2005 ekstra personstemmer (25 prosent av det totale antall stemmer på listen), hadde urmarker Skorve vært nummer tre på Aps liste, og to av de kumulerte (Ingjerd Martinsen og Jorunn Schmitz) hadde mistet sine faste plasser - til to andre kvinner (Monica Karlsen og Torun Hauen Aks). Saynab Mohamed Guleed var på 55. plass, men spratt opp til 14. plass. Skien Ap fikk en smule kjeft før valget for å ha for lite mangfold på sin liste, og svarte med at det var feil - og viste til at de hadde (blant andre) Karlsen, Guleed og Semir Dedic på listen. Forunderlig nok hadde Karlsen fått fast plass og Dedic første varaplass (og ikke tredje vara) dersom Martinsen og Schmitz ikke hadde vært kumulert. Det er rart med det. Hvis velgerne hadde fått bestemme, altså.

Venstre i Skien valgte å ikke kumulere noen kandidater. De bør berømmes for å overlate til velgerne å bestemme. Uten særlig effekt, må man kunne si, for også i Skien gjorde Venstre et elendig valg. Det har neppe med ukumulert liste å gjøre.

Problemet med å la velgerne bestemme for mye, er at partiene kan ende opp med grupper i by- og kommunestyrene de ikke har like god kontroll på. De vil ha «de beste» på topp. Det er ikke nødvendigvis de samme som velgerne mener er beste egnet til å representere dem. Gunnar West Sørlie i Porsgrunn Høyre er et eksempel på dette. Klart mest populær av alle på Høyre-listen, men suspendert av partiet. Da bør det ringe en bjelle. Eller Mahmoud Farahmand, som de plasserte på en stusslig tolvteplass. Han var mer populær enn to av de fire kumulerte – og suser inn til fast plass. Søsteren Marjan rykket opp fra sjuende til tredjeplass for Skien Høyre (der de tre øverste er kvinner). Var det noen som sa at det hadde vært bra med kandidater med en annen bakgrunn?

Med fare for å forenkle for mye: I dette valget har velgerne protestert på politikken – og sannsynligvis på mangel på tydelighet blant de tradisjonelt store partiene. Det kan se ut som om dette har mobilisert flere. Jeg mener helt oppriktig at partiene må, i større grad enn i dag, invitere velgerne til å bestemme mer. Det bør de seriøst vurdere, før protestene blir enda større. Velgerne er nemlig ikke så dumme likevel.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Trykk for å se kommentarer


Forsiden NÅ


FORSIDEN NÅ