Mest lest i 2015Leserbrev
Digitalt fremskritt?

Ansikt til ansikt er helt avgjørende

Vi lever i en fantastisk elektronisk verden, men ingenting kan erstatte det å snakke sammen ansikt til ansikt når livet er vanskelig.

AV MENINGER
Publisert
Oppdatert:

For en tid tilbake hørte jeg en historie som gjorde meg sint og skuffet. Jeg snakket med en av mine pasienter som brått og brutalt hadde mistet sin kjæreste. Han hadde stort behov for å snakke om sin fortvilelse og sorg. Men han var faktisk mest bekymret for sin datter som like brått og fortvilende hadde mistet sin mamma. Hun hadde forsøkt å ringe sin fastlege, men det var innført elektroniske rutiner som angivelig gjorde det nødvendig å henvende seg skriftlig, så legen kunne ha elektronisk kommunikasjon med henne. Det klarte hun ikke i sin fortvilede situasjon. Så kontakten uteble.

Huff og huff! sier jeg. Vi lever i en fantastisk elektronisk verden. Vi ordner betalinger og tar opp lån via nettbank. Vi bestiller fly og hotell, buss og trikk via nettet. Vi handler kinobilletter, teaterbilletter, bøker, gaver og mat på nettet. Vi leser nyheter, sjekker vær- og føreforhold.

Ulike deler av helsetjenesten oppfattes ofte som elektroniske sinker

Vi sender sms, MMS og eposter i hytt og vær. Vi sender gratulasjoner og holder kontakt med fjerne og nære via sosiale medier. Vi googler og googles. Vi oppdaterer og oppdateres. Vi føler oss rart tomme når nettet er nede, eller vi er uten «dekning».

Ulike deler av helsetjenesten oppfattes ofte som elektroniske sinker. Forbrukerrådet slaktet sist høst landets fastlegekontorer. Etter min oppfatning var det på gale premisser, men likevel, det sier noe om forventninger. Sykehusene har svære, tunge elektroniske journaldataprogram, og fastleger kan ikke sende enkle forespørsler til sykehuskolleger elektronisk uten formelt å skrive henvisninger. Vi bruker mye tid på å vente i telefon for å få snakke med kolleger på sykehus. Faksmaskinen står fortsatt i ekspedisjonen for å fakse oppdaterte medisinlister og såkalte multidoseoversikter til apotekene.

Men mye er skjedd de siste årene. Det er innført elektronisk reseptordning, såkalt E-resept. Dataprogrammene til fastlegene er ganske funksjonelle, og vi kommuniserer bl.a. elektronisk med hjemmetjenestene. Henvisninger og epikriser sendes elektronisk.

Sentrale helsemyndigheter har prioritert arbeidet med å bedre den elektroniske tilgangen for publikum, bl.a. gjennom portalen helsenorge.no. Det er vel og bra, selv om mange leger nok mener at arbeidet med elektroniske arbeidsredskap for helsearbeiderne burde prioriteres høyere for å få til et enklere og bedre samarbeid.

Saken fortsetter under annonsen.

Gjennom helsenorge.no og via andre aktører er de ulike fastlegekontorene nå i ferd med å etablere muligheter for at pasientene kan bestille legekonsultasjoner online, samt opprette ulike muligheter for at pasientene kan ha sikker elektronisk kommunikasjon med fastlegen sin. Vanlig epost er ikke godt nok fordi den er usikret. Det er selvfølgelig bra og absolutt på tide med hensiktsmessige løsninger på dette.

I den forbindelse er det i ferd med å bli utarbeidet konsepter for såkalt elektronisk konsultasjon, hvor lege og pasient kommuniserer via nettet. Økonomisk oppgjør skal være som for legekonsultasjoner ellers. Men det er foreløpig ikke lagt opp til videokonsultasjon ala Skype eller FaceTime, kontakten skal være skriftlig. Det vil etter min oppfatning innebære betydelige begrensninger. Enkle spørsmål, og forespørsler kan selvsagt avklares skriftlig. Mange vil synes at det vil være enklere enn at pasienter må ta seg fri fra jobb for å oppsøke fastlegen sin. Og man kan skrive ned spørsmål til legen når det passer den enkelte, gjerne midt på natta om så skal være.

Den direkte samtalen er helt avgjørende

Men det er masse av det vi driver med som ikke egner seg for denne type kontakt. Den direkte samtalen er helt avgjørende for å få fram en god sykehistorie når vi ikke snakker om helt bagatellmessige forhold. Fysisk undersøkelse lar seg selvsagt ikke gjennomføre skriftlig.

Men framfor alt: samtale i rommet er helt avgjørende når vi snakker om psykiske eller sammensatte vansker. Telefon er selvsagt et godt hjelpemiddel for korte oppdateringer. Men fortrolig samtale ansikt til ansikt er og blir den helt nødvendige konsultasjonsformen når vi skal forholde oss til vanskelige saker. Det er ingen annen konsultasjonsform som samtidig gir muligheter for å lytte, se og reflektere sammen om det som er vanskelig i livet.

Vi leger må dyrke samtalekunsten, og ikke i en slags teknologisk-romantisk entusiasme overse pasienters behov for å snakke med legen. Det vil spesielt gå ut over dem som har det vanskeligst.

Gisle Roksund, fastlege