.Magasin
Redaktørens lørdagskommentar

Takk for nå, Skien!

Her er nyhetsredaktør Eirik Haugens lørdagskommentar

AV Eirik Haugen
Publisert
Oppdatert:

For første gang i livet mitt, skal jeg bo i en annen Telemarks-kommune enn Skien. Det er slett ikke første gang jeg flytter vekk fra barndomsbyen min, for som mange andre ungdommer har jeg også hatt mine år på utsiden av Telemark, men som flere andre kom jeg tilbake. Som 19-åring var jeg skråsikker på at jeg aldri kom til å flytte hjem til Skien igjen, for hva skulle jeg her i denne lille fillebyen når verden lå der ute og ventet på meg? Så feil kan man ta. Man lengter hjem til familie, får barn og forstår at besteforeldre i nærheten av bostedet kan vært kjekt å ha, dessuten vil man gjerne at egne barn skal få samme trygge oppvekst i hjembyen som man selv hadde.

For jeg har ingen problemer med å stå fram som en skikkelig patriot av Skien, byen min. Det er her jeg har vokst opp og her jeg har familie og vennene mine, og jeg er oppriktig stolt over byen og de fantastiske mulighetene kommunen har. Det er en passe stor by med akkurat nok tilbud, flotte turområder, et lag i eliteserien i fotball og håndball og muligheter for å bo både bedre og billigere enn man kan gjøre andre steder i landet. Vi har Brekkeparken, gode skoler og Bakkestranda. I mitt tilfelle måtte jeg bo vekk fra byen noen år og bli litt eldre før jeg forsto hvor fint vi har det i Skien, for hvem bryr seg om pen natur i en alder av 19-år når man skal ut for å se resten av verden? (Eller Østfold i mitt tilfelle!)

Nå skal jeg altså forlate byen jeg er glad i en gang til, men denne gangen er det verken for å dra langt eller forlate Telemark. Om noen måneder skal jeg tilbringe deler av tilværelsen min i en av Telemarks flotteste kanalkommuner, nemlig Nome. Hvordan blir det å bo på Ulefoss tro? Kan Nome tilby de samme mulighetene som Skien og hvordan blir det å kjøre fra Nome til arbeidsplassen i Skien? Det er spennende! Mest av alt gleder jeg meg veldig til å bo i Nome, først og fremst fordi det er flotte folk som er innbyggere der. Noen vil kanskje foretrekke å ha noen hundre mils avstand mellom seg og svigerforeldrene sine, men jeg kan leve fint med at de bor noen hundre meter unna. Og heldigvis med kort vei til foreldrene mine som fremdeles bor i Skien. Dessuten er det ikke dumt å ha tilgang til så mye flott natur og for en som har hjerte for Telemarkskanalen, er det jo supert å bo i selveste kanalkommunen! Dessuten har jeg registrert flotte Norsjø, hovedgården, Søve og er allerede en smule stolt over kumlokkene som er merket Ulefoss. Jeg har fått med meg at det er en viss form for rivalisering mellom beboerne i Lunde og på Ulefoss, men jeg må forsiktig innrømme at jeg syntes begge steder har sine kvaliteter. Jeg innser at jeg står i fare for å hisse på meg en del av befolkningen i herlige Nome, men jeg skulle nok ønsket at kommunen ble en del av Midt-Telemark kommune sammen med Sauherad og Bø. Samtidig skal jeg som innflytter vokte meg vel for å mene mer om akkurat den saken. På den andre siden skal jeg kanskje være glad til at det fremdeles er Nome kommune, for det spørs om ordførerne Olav Kasland og Mette Haugholt ville gitt et tilskudd på 100.000 kroner for å etablere seg i den nye storkommunen slik Bjørg Tveito Lundefaret og Nome gjør.

Det er lett å bli litt pompøs og i overkant patriotisk når man snakker om hjembyen sin, men vi telemarkinger har en herlig blanding av patriotisme for eget hjemsted og kjærlighet til fylke vårt. Jeg har fremdeles et svært nært familiemedlem som er skeptisk til å sette sine bein i Porsgrunn, fordi vedkommende er fra Skien, men jeg må nok innrømme at jeg er blitt mer og mer glad i den flotte byen ved elva. Det blir sagt at da NRK så på organiseringen av distriktskontorene for mange år siden, slo et utvalg i statskanalen fast at det var ett fylke i Norge som har fylkesidentitet, og det er Telemark. Vi er oppriktig interessert i kommunene rundt oss, vi har to aviser som dekker hele fylket og en distriktssending på NRK-radio som er en av de mest populære i Norge og ikke minst: Vi kaller oss telemarkinger. Kan du se for deg at en kar fra Tønsberg kaller seg vestfolding? Eller at en familie fra Fredrikstad har et fellesskap med noen fra Sarpsborg? Selv om fylkene forandrer seg og vi blir tvunget inn i et fellesskap med Vestfold, er vi fremdeles telemarkinger med en unik identitet til vårt område. Det gjelder enten man bor i Skien, Ulefoss, Porsgrunn eller Notodden tror jeg.

Det er forresten ikke bare jeg som flytter. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 248.528 nordmenn hadde såkalt innenlandske flyttinger i 2017. (En person som flytter flere ganger i løpet av ett år, regnes med tilsvarende antall ganger.) 5394 personer flyttet inn i Telemark i 2017, mens 5099 valgte å bli en del av utflyttingsstatistikken i fjor. Det som nok er et alvorlig bakteppe er at vi stadig blir færre mennesker. Lavere innvandring og færre barn som fødes i Norge gjør at folketallet i flere kommuner vil gå ned i 2018, viser tall fra Statistisk sentralbyrå som er presentert av NRK. Befolkningsveksten i Norge var på 38.500, eller 0,7 prosent i 2017 og det er det laveste tallet siden 2005. Telemarksforsking peker på at sentraliseringen dermed fortsetter og at det betyr at mange kommuner må regne med en nedgang i folketallet i 2018. Forsker Knut Vareide ved Telemarksforsking sa til NRK i fjor at en nedgang i folketallet fort kan bli en negativ spiral med stadig færre barn på skolene og risiko for skolenedleggelser. Færre folk gjør at det ikke er behov for nye boliger i kommunen og omsetningen til butikkene vil også gå ned, mente Vareide.

Det har vært gjort mange grep for å få folk til å flytte til kommuner i Telemark. Min nye hjemkommune Nome har lagt 100.000 kroner på bordet som tilskudd for å flytte dit, mens andre har lokket til seg nye innbyggere fra andre nasjoner. Fyresdal hadde stor suksess med tilflyttingsprosjektet «Placement» i 2003 som førte til at nedelendere flyttet dit. Flere kommuner med mye fraflytting fulgte etter da de så at prosjektet fungerte. I 2011 viste tall at antallet nederlendere hadde fordoblet seg fra vel 3.000 til over 6.000 personer på kort tid, i Telemark var tallet på nederlendere tredoblet i den samme perioden, men nå viser den samme statistikken at tallet på nederlendere i Norge går tilbake før første gang etter at rekrutteringen startet for 15 år siden. Historien viser at man kan få en effekt av kreative tiltak, men over tid er det vel bare en medisin som virker, sørg for at kommunen har gode fritidstilbud, skoler, barnehager og tilbud til de eldre. Når de tingene er på plass, er det jo ingen grunn til å flytte fra kommunen.

Jeg syntes det er litt vemodig å forlate Skien, men skal jo likevel dra hit hver eneste dag for å jobbe med den flotte avisa du nå holder i hånda. Dessuten gleder jeg meg til å bruke Nome og bli kjent med Ulefoss, men jeg tror ikke det er så viktig hvor i Telemark man bor. Tross alt er vi alle telemarkinger som bruker hele fylket vårt og forstår hvor heldige vi er som bor på denne kanten av landet.

Eirik Haugen, nyhetsredaktør

Trykk for å se kommentarer