regionhovedstadMagasin
Redaktørens lørdagskommentar

Regionhovedstaden Grenland

Her er redaktørens lørdagskommentar.

AV Tom Erik Thorsen
Publisert
Oppdatert:

Det er fælt å si det (som vi sier), men det er neppe egnet til å sjokkere at det er blitt debatt om hvor det nye fylkeshuset skal ligge. For det skal bygges nytt, og det er tydeligvis ikke gitt at dette skal legges til Skien. Kortversjonen er at fylkestinget nylig behandlet en sak om lokaliseringen, der Gunn Marit Helgesen – på vegne av H, V, Sp og Frp – fremmet et forslag der «Skien» var utelatt. Dette ble imidlertid endret, slik at det ble presisert i vedtaket at «det blir sett på aktuelle lokaliseringsalternativ i Skien».

– Porsgrunn er en ypperlig beliggenhet for det nye fylkeshuset. Vi er et knutepunkt som vil gi langt kortere reisevei for ansatte og besøkende fra Bamble og Kragerø i tillegg til hele Vestfold. Det er også kortere fra store deler av Skien kommune og ubetydelig lengre vei fra øvre Telemark, sier Porsgrunn-ordfører Robin Kåss (Ap).

Jeg er slett ikke uenig med Kåss, men tillater meg å stille følgende spørsmål: Når skal vi begynne å sette Grenland og Telemark først?

Det er selvsagt forskjell på de ulike sakene, men forbausende mange saker har en rød tråd: Lokalisering. Der det vesentlige ikke er hva, men hvor. Og dette går begge veier. Det er ikke lenge siden politikerne i Skien satte foten ned for et felles brannvesen i Grenland. Saken som var god nok for Porsgrunn var plutselig ikke utredet nok for politikerne i Skien. Kan dette ha sammenheng med at Porsgrunn skulle være vertskommune? Andre eksempler er barnevernets ressurssenter, arbeidsgiverkontrollen og legevakt. Det finnes selvsagt eksempler på saker det har vært enighet om, men det er ikke fnugg av tvil om at det er mange saker der kommunene har stått i hver sin ende av tauet. I stedet for å samle musklene i den ene enden.

For noen år siden var det dragkamp om lokalisering av et nytt, statlig veiselskap. Dette skulle vi få til Grenland, og vi presenterte en lang liste over mulige lokaliseringer. Kan hende det ikke var avgjørende at vi ikke hadde ett, godt alternativ, men etter hva jeg har hørt, bidro ikke dette i positiv retning. Nye veier, som veiselskapet heter, ble lagt til Kristiansand mens vi sto igjen med ørten forskjellige tomter. Kunne dette sett annerledes ut hvis et samlet Grenland hadde stått bak ett valg – for eksempel i Porsgrunn? Kanskje, men det finnes ingen fasit.

Det vi imidlertid vet, er at vår evne til å få gjennomslag kan diskuteres. Vi kan like det eller ikke, men den såkalte kjøttvekta spiller inn. Sandefjord kommune (62.000) har nå flere innbyggere enn Skien (54.000). Skien og Porsgrunn har – samlet – like over 90.000 innbyggere. Dersom fylkets to største kommuner hadde vært én, hadde dette vært landets sjuende mest folkerike kommune – marginalt bak Kristiansand (91.000). Vi hadde vært større enn Sarpsborg, Asker, Sandefjord, Drammen, Tromsø, Sandnes og Fredrikstad. Tar vi med Bamble (14.000), rykker vi forbi Kristiansand, og det er kun Bærum, Stavanger, Trondheim, Bergen og Oslo foran på listen.

Er det forskjell på å være landets sjette største og landets 14. største kommune? Jeg er relativt overbevist om det. For øvrig er Skiens 14. plass utsatt; Skedsmo rykker snart forbi.

Jeg konstaterer at vårt lokale næringsliv ivrer etter å viske ut kommunegrensene i Grenland. Jeg er ikke blant dem som mener at alt som er stort er bra. Det kan, i mange tilfeller, være helt motsatt, men jeg registrerer at andre styrker seg og at vi er relativt små hver for oss. Jeg tror og oppfatter også at kommunegrensene i Grenland oppleves som kunstige. Vi jobber og bor om hverandre, og jeg er helt sikker på at det er mulig å tenke større uten å miste lokal tilhørighet, forankring og patriotisme.

Jeg tror også at vi har mer å hente på å stå sammen. Det var ikke én spiller som sørget for at Rosenborg slo AC Milan og Borussia Dortmund i mesterligaen. På bortebane. Det var laget.

Vi kan drible hver for oss eller spille ballen til siden eller bakover til vi får gnagsår, men det er vanskelig å skåre mål på denne måten, må man bare innse. Det er åpenbart mulig å få ballen i garnet etter gode enkeltprestasjoner, men det er som regel mye lettere når laget står bak. Hvilket betyr at man opptrer samlet og som en enhet. Det kan også bety at noen må gjøre oppgaver som ikke lager store overskrifter. Som å ta noen tunge, defensive løp eller åpne rom for en lagkamerat. Du får kanskje ikke toppkarakter på børsen for slike ting, men alle kan ikke skåre samtidig. Det vesentlige er at laget vinner.

Saken fortsetter under annonsen.

Dessverre må jeg innrømme at Grenland, slik det har vært og er, altfor ofte ikke engang er et lag, men to. For ikke å si flere. Da blir det garantert vanskelig.

Jeg tror og håper at min generasjon – og de kommende – er langt mindre opptatt av hva kommunen heter. Jeg opplever i alle fall at dette er helt likegyldig for veldig mange, uten at det er likegyldig hvor vi er fra. For det er det ikke. Det er en del av vår identitet. Det betyr ikke at vi ikke kan se større på ting. For det tror jeg vi må. Vi kan godt bygge rådhus på Borgestad eller Heistad for min del hvis vi tar en god og grundig diskusjon om det i forkant. Og så blir enige. Slik det er nå, går debattene i sirkel, om og om igjen. Hvor det er om å gjøre å slå naboen. Kollega Rennestraum på vårt kontor i Porsgrunn skrev fredag at «det viktigste var trolig ikke at Porsgrunn fikk et nytt pol, men at det ikke havnet i Skien». Dette er å sette det på spissen, men jeg mistenker dessverre at han er inne på noe.

Virksomheter og organisasjoner som ikke lykkes sliter ofte med at de ikke evner å samles om felles mål, men spriker i alle retninger og det er stadige omkamper. Det er greit å levere bedre enn kollegaen, men problemene tårner seg opp hvis du er bedre på bekostning av kollegaen. De som lykkes har gjerne friske diskusjoner før man samles om noe – og når man først samles, står alle bak dette. Selv om noen kanskje er uenige.

Jeg er slett ikke mot verken uenighet eller motsetninger, men jeg er helt sikker på at vi har mer å hente på å spille med hverandre enn mot.

Er løsningen å brutalt tvangssammenslå Skien og Porsgrunn? Aldeles ikke. Jeg tror heller vi må prøve å tilnærme oss dette på en helt annen måte. Ved å være rause og åpne med hverandre. Noe jeg oppfatter at vi ikke har vært etter at saken om kommunereform sist var på kartet. Etter dette har det, strengt tatt, bare blitt verre. Vedtakene i de to rådhusene beviser det.

Dessverre.

Om katten er svart eller hvit spiller ingen rolle, bare den fanger mus, sa Deng Xiaoping. Det er ikke ofte jeg siterer kommunistledere, men han hadde åpenbart et poeng. Så var det også dengismen som la grunnlaget for den elleville veksten og endringen av Kina.

Vi kan velge om vi vil videreutvikle regionhovedstaden Grenland eller fortsette å denge hverandre. Valget er vårt.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Trykk for å se kommentarer