tegning ole johnny hansenMagasin
Redaktørens helgekommentar

Det vi tror og det vi vet

Vi tror på Norge, var statsminister Erna Solbergs budskap da hun åpnet Høyres landsmøte like før helgen. Jeg liker det, må jeg innrømme. At man tror. At man har trua. Enten det er Norge, Telemark eller Grenland. Det er alltid bedre å ha som utgangspunkt at man har trua på noe enn det motsatte. Særlig hvis man kombinerer dette med realisme og etablert kunnskap om hva som fungerer. Tror jeg.

AV
Publisert
Oppdatert:

Samtidig tror jeg ikke det finnes mange statsministerkandidater eller partier her i verden som ikke har trua på det de holder på med eller ønsker å gjøre. Jeg vet i alle fall ikke om mange.

Statsministeren trakk fram to, store politiske oppgaver: «Vi må styrke bedriftenes konkurransekraft så det skapes flere jobber. Og vi må styrke enkeltmenneskene slik at flere inkluderes i arbeidslivet,» sa hun. Jeg er helt enig. Det er to helt fundamentalt viktige oppgaver i en verden som er mer omskiftelig enn noensinne. Dette vet vi, strengt tatt.

Et regjeringspartis privilegium og forbannelse er at de foran et valg alltid måles på hva de har fått til – og ikke. Hva gjelder den første oppgaven konstaterer jeg at det er, mildt sagt, delte meninger. Der meningen man har gjerne reflekterer hvilken politisk overbevisning man har fra før. Det flakser med tall og grafer fra øst og vest over hvor mange jobber som er skapt og hvor mange arbeidsledige det er. Ikke alt tar opp i seg at oljeprisfallet har ført til en periode i norsk næringsliv som gjør at sammenligning av en periode med en annen i beste fall er som å sammenligne epler og ananas. Det er vanskelig å vite.

Det er både logisk og naturlig at den norske velferdsstaten er helt avhengig av et sterkt og livskraftig privat næringsliv. Offentlig sektors inntekter, enkelt sagt, består av skatter og avgifter fra privat sektor som krydres med inntekter fra olje- og gassektoren. Det er mye som er viktig og kan og bør gjøres noe med her i landet, men hvis farten i det private næringslivet bremser opp, blir det vanskelig å opprettholde og videreutvikle en stor og trygg offentlig sektor. Noe vi vel vet, og nettopp derfor blir dette perspektivet så viktig.

Vi kan ikke se på det offentlige som en utgift eller bremsekloss. Snarere tvert imot. Det er mye verdiskapning i offentlig sektor og er en gjensidig avhengighet mellom sektorene. Men, og dette er interessante tall: Fra 1970 til 2013 ble antall ansatte i offentlig sektor tredoblet – fra 250.000 til 690.000. En økning på 440.000. Til sammenligning økte antall årsverk i privat sektor med kun 20.000 flere årsverk. Som tilsvarer en vekst på 37 prosent. Befolkningsøkningen i samme periode var bare 32 prosent.

Ingen kan eller bør være mot offentlig sektor, men det er en god idé å være for vekst i privat sektor. Derfor er det fornuftig å mane til og legge til rette for nettopp dette og at flest mulig er i arbeid eller under utdanning. Hvordan dette gjøres på best er det flere meninger og omfattende debatt om. Hvilket er bra og nødvendig. For egen del finner jeg mye mening i det Kåre Willoch belyste i VG tidligere i uken: Kampen mot barnefattigdom. Som er blitt aktualisert gjennom den ferske utredningen til barnefamilieutvalget, som for første gang på 20 år har gjennomgått ordningene som angår barnefamiliene.

Barnefamilieutvalget vil behovsprøve barnetrygden. Noe Willoch er sterkt imot, fordi han mener dette vil føre til trangere kår for nettopp mange av barnefamiliene. Blant annet fordi, som han selv sier, «summen av barnetrygd og fradrag i skatten for forsørgere, er blitt drastisk redusert» og at dersom barnetrygden skal behovsprøves, vil det bety at mange vil få den redusert. Problemet er ikke at det er for mange rike barnefamilier. Problemet er at det er for mange barnefamilier som har dårlig råd. Det er blitt dyrere å få barn. Og det fødes færre barn. Høyres landsmøte fulgte det Willoch omtalte som «sin gode praksis på dette området», og forkastet forslaget.

Det er på sin plass å nevne at barnetrygden er 970 kroner i måneden. Det har den vært siden 1996. Hvilket betyr at det antagelig er en mye bedre idé å regulere den enn å behovsprøve den. Tror jeg, men så tror jeg at det er vettugt at statlige satser i alle fall er i nærheten av å følge den generelle lønns- og prisvekst. Hvis ikke det skjer, taper man. Og det vet vi.

I 2010 gikk Høyre inn for å fjerne fedrekvoten i fødselspermisjonen. Mot Erna Solbergs stemme, vel å merke. – Jeg tror flere fedre i framtiden vil ta mer permisjon. Moderne fedre ønsker å være med sine barn, sa kvinnepolitisk talsperson Julie Brodtkorb i 2013. Nå vet vi at hun tok feil. Nye Nav-tall viser at fedre tar ut mindre permisjon etter at fedrekvoten ble redusert fra 14 til ti uker i 2014. Og ja, vi vet at det er gunstig at fedre er med barna sine. På flere måter. Men vi er tydeligvis ikke så moderne som Brodtkorb trodde. Dessverre. Høyre hadde heldigvis vett på å gå inn for å bevare fedrekvoten som den er nå.

Saken fortsetter under annonsen.

«I Norge går 9 av 10 barn i alderen 1–5 år i barnehage. Der skal de få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Samtidig skal barna lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen,» skriver direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet i Barnehagespeilet for 2015. Med andre ord: Nesten alle barn går i barnehage. Dette vet vi. Vi kan også anta at barnehagen er en viktig arena for barns læring og sosialisering. Barnehagene gir, ikke minst, foreldrene anledning til å gå på jobb.

Vi vet også at kontantstøtten, som barnefamilieutvalget vil skrote og Høyre vil fortsette å opprettholde, bidrar til å hindre integrering og holde kvinner utenfor arbeidslivet. Hvis man vil være hjemme med barna når de er under to år, bør man ha valgfriheten til det. Men at staten betaler for det, framstår som helt merkelig, særlig når vi vet at dette fører til alt annet enn å «styrke enkeltmenneskene slik at flere inkluderes i arbeidslivet».

Jeg har en godt betalt jobb og har råd til å betale nesten 3000 kroner i måneden for en barnehageplass. Men jeg forstår utmerket godt at dette er mye penger for mange. Særlig når man også får penger for å være hjemme. Enhver logikk tilsier at staten heller bør bruke de samme pengene på billigere barnehage, slik at det er fordelaktig at begge foreldrene er i arbeid eller utdanning. Og ja, hvis man virkelig vil løfte barnefamiliers økonomi, burde man gjøre barnehage gratis. Det vil gi alle barn (og foreldre) like muligheter.

Det hører for øvrig med til historien at halvparten av Høyres programkomité har argumentert for nettopp gratis barnehage og denne regjeringen har vært en pådriver for forsøk med gratis kjernetid i barnehager. Forskere i FAFO og SSB har konkludert med at gratis barnehage har positiv effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn og at flere familier med innvandrerbakgrunn bruker barnehage. Noe som bringer oss tilbake til barnefattigdom. Den 1. mars kunne vi lese i denne avisen at det er blitt tre ganger så mange barn som lever i fattigdom siden årtusenskiftet. Det er nesten 100.000 barn som nå vokser opp i fattigdom. Vi vet også at svært mange av dem er barn i innvandrerfamilier. Dette gjelder særlig i Telemark, som Varden dokumenterte i en bredt anlagt reportasje i oktober i fjor. Og vi vet at det ikke er bra for noen å vokse opp i fattigdom. Vet vi hvilken effekt utdanning og jobb har på fattigdom? Utvilsomt.

«Nye, varige jobber i privat sektor oppstår bare hvis de er lønnsomme,» sa Solberg i sin landsmøtetale. Jeg kunne ikke vært mer enig. Nettopp derfor skulle jeg ønske at Høyre hadde tatt mer sats for «å forandre for å bevare». Både en trygg og bærekraftig velferdsstat, men også en mangfoldig og ekspansiv privat sektor som møter knallhard, global konkurranse. Jeg tror vi – på sikt – kan gjøre noe med dette ved å prioritere velferdsordninger som bedre legger bedre til rette for å delta i arbeidslivet. Også når man har eller får barn. For vi vet at et samfunn er avhengig av at det fødes barn.

Men det kan også hende at vi må slutte å tro så mye. Og heller handle. Vi vet tross alt temmelig mye.

God helg, Telemark!

Tom Erik Thorsen, sjefredaktør

Lesernes mening

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på varden.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.